1. JFK (1991)

Oliver Stones film. Det handler ikke om John F. Kennedy, men det handler om den antatte konspirasjonen bak drapet på han. Stone sa selv at mye av filmen er oppspinn, men det var også Warren-rapporten. En tankevekkende film om mørke rom i amerikansk politikk. En film som er verdt å se enten du tror på konspirasjoner eller ikke. Uansett en tankevekkende film.

2. All the president’s men (1976)

Filmen som omhandler den største skandalen i amerikansk politikk – Watergate. Filmen tar utgangspunkt i to de (da) ukjente journalistene Woodward and Berstein fra den (da) lille avisen Washington Post som rullet opp skandalen som ble Richard Nixons undergang. Filmen har forøvrig en eim av svart kaffe og sigaretter.

3. Nixon (1995)

Dette er den lange begynnelsen på “All the president’s men”. Oliver Stones portrettfilm av Richard Nixon. Anthony Hopkins spiller Nixon – det må jo bli bra. Og det ble det. Spennende film om hvordan Nixon ble som han ble, og om han var like misforstått som ha selv skal ha det til.

4. In the loop (2009)

Du kommer til å le deg i hjel. Sjefen blant all politisk komedie. En videreføring av den britiske komiserien “The thick of it”. Har du ikke sett filmen, men skal se den, kan jeg allerde nå fortelle at du kommer til å sitere Malcom Tucker mye i fremtiden.

5. Das Leben der Anderen – De andres liv (2006)

Øst-Tyskland i 1985. STASI vet hva alt og alle gjør. En sterk påminnelse om kommunismens grusomheter og at det totale overvåkningsamfunnet eksisterte i Europa for 25 år siden.

6. Milk (2008)

Noen går alltid foran. I USA gikk den homofile politikeren Harvey Milk foran og ble den første valgte åpent homofile politiker i USA. Sean Penn vant Oscar som beste skuespiller for sin tolkning av Milk.

7. W. – A life misunderestimated (2008)

Hater du han, kommer du til å hate han mer. Liker du han, kommer du til å like han mer. Det første filmen laget om en sittende amerikansk president. Nok en Oliver Stone film, denne gangen om George W. Bush. Mye kunstnerisk frihet fra Stone, men fanger livet til Bush rimlig bra.

8. Good Night and Good Luck (2005)

George Clooney har ressigert denne filmen, som har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Filmen handler om journalisten Edward Murray sin kamp mot Joseph McCarthy på 1950-tallet i USA. Murray og hans journalister er de eneste som tør stå imot den maktsyke og fanatiske anti-kommunisten McCarthy.

9. Charlie Wilsons war (2007)

En gang ble Charlie Wilson fra Texas 2. kongressdistrikt kåret til en av de 25 minst vellykkede kongressmedlemmene i amerikansk historie og kjent som “Good time Charlie” for sin Whiskeydrikking og sine damehistorier. Dette er historien om når den samme mannen var med å ende den kalde krigen. En historie verdt å få med seg.

10. The Iron Lady. (2012)

Denne tør jeg andbefalle på forhånd.

For det første er det en demokratisk rett å ikke stemme. For en del mennesker er det en måte å vise at de ikke har tilitt til hverken etablerte partier, politikere eller systemet. Andre er rett og slett imot demokratiet og boikotter valget. Man kan være uenig i det så mye man vil, men man er likefullt i sin fulle rett til å mene det. En plikt vil dermed være å straffe mennesker for noe de mener. Det gjør vi ikke i et demokratisk samfunn. Noen velger å stemme rett og slett fordi de ikke bryr seg. Egosentrisk og ignorant som det høres ut, så er det også lov.

Kolbjørnshus peker derimot på noe viktig. Nemlig den lave valgdeltakelsen. Valgdeltakelsen har vært stabil alle de siste valgene. At det ikke gikk opp i år var ikke uventet, da meningsmålinger i forkant av valget ikke viste noen tegn til høyere valgdeltakelse. En trend som går igjen er at valgdeltakelsen er lavere ved kommune og fylkesvalg enn den er ved stortingsvalg. Og hvorfor er det slik?

Over lengere tid har kommunene fått flere oppgaver. Det er bra fordi oppgavene bør organiseres nærmest mulig de menneskene som oppgavene er til for. Det som ikke er bra at pengene ikke følger med oppgavene og de pengene som kommer ofte er øremerket fra staten og dermed ikke kan ikke lokalpolitikere disponere disse. Kommunene har også fått nivåer over seg som blokkerer lokale folkevalgtes vedtak i arealsaker, eiendomssaker, økonomisaker etc. Det gjør at velgere og politikere helt riktig påpeker at det er begrenset makt hos lokale politikere, og at de dermed ikke behøver å stemme.

Dessverre har denne utviklingen eskalert under de rød-grønne. Med fylkesmenn, direktoreater, fylkeskommune og andre instanser som etter skjønn kan overprøve folkevalgtes vedtak. Ønsker man å få opp valgdeltakelsen så må man gi velgerne enn grunn til å stemme. Det er riktig ende å begynne i. Det å frata folk en demokratisk rett til ikke å delta er ikke stedet å begynne.

Dette klarer ikke du å styre selv. Derfor har vi noen som vet ditt eget beste – Arbeiderpartiet.

(Alt dette er basert på faktiske forslag for Arbeiderpartirepresentanter)

Lunner Høyre går til valg på å få et levende Harestua sentrum. Vi ønsker å jobbe med alle som bor på Harestua, utbyggere og kommunen for å få et sentrum med boliger, næringsliv og et levende kulturliv.
Derfor har vi sagt i programmet vårt at vi ønsker å realisere idrettshall i løpet av 2013. Det skal bli “storstua” for den organiserte idretten på Harestua. Et sted som skal være tilgjenglig for de frivillige lagene og foreningene slik at de kan videreføre og utvikle sitt arbeid for å skape et godt tilbud for unge som driver med organisert idrett.

Vi vil også satse på uorganisert idrett. Vi vil se på muligheten for å bygge en ny innendørs skatehall på Harestua. Der kan uorganisert ungdom drive med skating og rollerblading og hva enn de føler at hører hjemme. Det er viktig å gi ungdom som ikke finner seg hjemme i organisert idrett et tilbud som ikke er sesongbetinget, et tilbud til å samles og dyrke sine interesser.

Vi går også til valg på å flytte hovedbiblioteket til Harestua. Vi ønsker å få til et bibliotek som kan kombineres med de mange andre kulturaktivitetene som foregår på Harestua, og som kan bli et naturlig samlingssted for innbyggerne på Harestua.

Som fylkestingsrepresentant har jeg også lyst til å jobbe for at vi skal få en promenade langs Harestuavannet. Vi har en fantastisk strekning langs vannet som burde åpnes for enda flere grupper av innbyggere. Det er fylkeskommunen som eier veien og derfor bør de bli med på å gjøre strekningen trafikksikker og bidra til stedsutviklingen av Harestua.

Harestua er et fantastisk utgangspunkt for årene som kommer. Lunner Høyre ønsker å få til et samarbeid mellom private utbyggere, næringslivet, kommune og de frivillige på Harestua for å få til det tettstedet vi ønsker oss.

Lasse Lehre

Kandidat til kommunestyret for Lunner Høyre

2. kandidat til fylkestinget for Oppland Høyre

Samfunnet er avhengig av alle yrkesgrupper for å fungere. Derfor er det viktig at de som velger yrkesfag blir vist like stor respekt fra skolemyndighetene, som andre. Yrkesfagelever har ofte et mer bevisst forhold til framtidig yrke som andre. De vet mer enn andre hva de vil bli.

Når en del av disse elevene allikevel sliter, skyldes det først og fremst at undervisningsopplegget er laget av akademikere. Gudmund Hernes er vel det beste eksemplet på det. Høyre vil tilpasse undervisningen i disse fagene til det behovet den enkelte elev har for læring. Det er for eksempel ikke nødvendig at disse elevene lærer engelsk tilpasset videre studier. Engelskundervisningen bør være praktisk rettet, og gjøre elevene i stand til å forstå tekniske håndbøker hvor engelsk er eneste alternative språk.

Det er heller ikke sikkert at dagens undervisningsopplegg, to år på skole og to år som lærling, er det beste. Kanskje er det like bra at elevene tilbringer fire år med en blanding av teori og praksis.

Uansett må undervisningen tilpasses samfunnets og elevenes behov. Først da vil skolen fungere til beste for elever, næringsliv og samfunn.

Lasse Lehre

2. kandidat til fylkestinget

Oppland Høyre

Innlegg i avisene 7.9.11

Det er påfallende hvor stille det har blitt fra “ekspertene” som hevdet at NATOs innblanding var både utidig og meningsløs. Det hørte man fra ytterste venstre både i politiske partier og i akademia.

Jeg har også tidligere skrevet om en utenriksminister som hadde en smule besluttningsvegring, men han landet i allefall på riktig side.

Går dette riktig vei, er det snart på tide å gratulere det Libyske folk og alle andre som ikke vil stå passivt på sidelinjen når diktatorer undertrykker sine egene folk.